|
Litt historikk om vårt nærmiljø.
Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra MindreAlv-utgaven av Fredrikstad Museums årbok 20012-2002.
Forfatter er Eirik Schibsted, og redaktøren har tillatt seg å benytte en del av de opplysningene som går fram av boken, uten å innhente forfatterens tillatelse.
Foranledningen til trelastindustriens voldsomme oppblomstring i Fredrikstad og omegn, var opphevingen av sagbruksprivilegiene i 1860.
I Drammen var det allerede et rikt sagbruks-og trelastmiljø, og flere av de etablerte eierne der, så snart hvilke muligheter som fantes i vår by.
Familier som Kiær, Capjon og Solberg kom først, senere fulgte familiene Mathiesen og Christensen.
De to siste med tilknytning til Oslo.
Det typiske for alle disse, var at de valgte å slå seg ned langs Glomma med sine privatboliger. Området fra fergestedet og nordover ble etter hvert " plankeadelens" gate.
"Bellevue".
Anders F. Kiær var den første av plankebaronene som bosatte seg i Skolegata. Han lot i slutten av 1850-årene oppføre herskapsvillaen "Bellevue".
Hovedhuset besto av 11 rom, 7 kvistværelser og et kjøkken. I tillegg var det en uthusbygning, som omfattet
stall, vognskur, bryggerhus, vindfang, kammers, kott og tørkeloft.
Eiendommen var i overkant av 10 mål, og den største i Skolegata.
Fram til huset førte en nærmere 70 meter lang alle.
"Riverside".
Neste mann blandt plankeadelen som bygget hus i Skolegata, var grosserer Thorvald W. Capjon.
Han drev først en bedrift med tilknytning til trelastbransjen ved Sannesund, men flyttet senere nedover Glomma, til Narnte.
Capjon var i utgangspunktet også av Drammens-slekt.
Til å begynne med bodde han i Fergestedsveien, men i begynnelsen av 1870-årene kjøpte han tomt sør for "Bellevue", hvor han bygget sin herskapsvilla "Riverside". Han flyttet inn her i 1876.
Hovedbygningens 1.etasje rommet spisesal, anretning, røkeværelse samt 7 uspesifiserte rom.
I 2. etasje var det 4 soveværelser, biljardrom, pikeværelse, bad og i tillegg 4 uspesifiserte rom.
I kjøkkenfløyen fant man i tillegg til kjøkkenet spiskammer, matbod, bryggerhus og enda 2 værelser.
Bundet sammen med kjøkkenfløyen var det stall og uthusbygning, hvor man også fant vedbod, hønsehus og vognskur i tilknytning til stallen.
En alle på rundt 50 meter førte fram til huset og gårdsplassen fra Skolegata.
"Morgensol".
Det var ingen plankebaron, men derimot en fra geistligheten som bygget denne villaen.
Sogneprest Christopher Andreas Vibe (som var gift med søster til plankebaronene Julius N. og Johan Fr. Jacobsen) som i 1867 lot oppføre villa "Morgensol".
Han solgte imidlertid senere eiendommen, og etter hvert havnet denne på Cecilie Marie Mathiesens hender. (Hun var igjen datter av Anders F. Kiær). Hun giftet seg med plankebaronen Arthur Mathiesen. De bodde på "Morgensol" til de senere overtok "Bellevue" i 1916. Da var det Arthur Mathiesens nevø og kompanjong, Arne Christensen, som overtok "Morgensol".
Villaen er i dag den eneste av de praktfulle bygningene fra denne tiden som står igjen, og er fortsatt i familien Christensens eie. Arthur Christensens enke, Valborg, døde som kjent for et par år siden, og det er i dag hennes datter med familie som bor der.
"Morgensol" besto av 2 fløyer, fordelt på 2 etasjer.
1. etasje rommet 2 entreer, havestue, salong, kjøkken, spiskammer, anretning, spisestue, soveværelse, bad, pikeværelse, bryggerhus samt et uspesifisert rom.
Det var også en innebygget glassveranda i 2 etasjer mot Glomma.
I 2. etasje fant man 3 gjesteværelser, pikeværelse, rulle-og strykerom, og i tillegg 5 uspesifiserte værelser.
Uthuset rommet vedskur, vognskur, to toaletter og et beboelsesrom.
Såvel Arthur Mathiesen som Arne Christensen foretok gjennom årene en god del forandringer av det opprinnelige bygget.
"Guldberg".
Dette var den siste av villaene som havnet på plankeadelens hender.
Etter flere eierforhold, ble det til slutt familien Kiær som overtok denne.
Rundt 1. verdenskrig kom 3. generasjon Kiær med i ledelsen av And H. Kiær & Co., og sønnen Elias C. Kiær bosatt seg da i Skolegata. Hans Theodor Kiær kjøpte "Guldberg" i 1917.
Hovedbygningen besto av 2 etasjer.
I 1. etasje var det 5 værelser, kjøkken og veranda.
2. etasje besto av 3 værelser, 2 av værelsene tilknyttet et baderom, pikeværelse, korridor med trapp i hver ende som førte ned til 1. etasje, 3 kott og veranda.
Hans Th. Kiær foretok en god del endringer og utvidelser gjennom årene .
Dagens eldregenerasjon husker nok den dag i dag, at man gikk på utedo og foretok det ukentlige bad i sinkbaljer, etter at man hadde fått varmet opp til strekkelig med varmt vann på vedkomfyren.
For familiene som bebodde herskapsvillaene i Skolegata var dette ganske så ukjent.
Luksus som vann fra innlagte tappekraner, elektrisk strøm, telefon, WC og sentralvarme var selvfølgeligheter hos disse.
Skrevet av Inge Zachariassen.
|
